Come on
Jeg elsker deg ikke, men du får meg til å ville gjøre det. Hvorfor er det at det vi mennesker mest begjærer er det vi ikke kan få? eller det vi bare kan få en smakebit av? Hvorfor fortsetter vi og piner oss selv til hjertet ikke klarer å bære smerten lenger? Hvorfor vil vi oss selv så vondt?
Jeg vil meg selv så vondt, eller jeg vil det ikke, men jeg gjør det alikevell. Jeg vet jeg egentli bør bryte alle båndene som du bruker til trekke meg inn igjen med. Eller det er jo ikke du som trekker meg inn, det klarer jeg helt fint selv! Men samme hvor hardt jeg sier til meg selv at nå er det siste gangen så klarer jeg det ikke! I allefall så klarer jeg det ikke enda. Tiden leger alle sår sa en vis mann en gang for lenge lenge siden, jeg har sluttet å tro på han! Gang på gang klarer jeg å gjøre dumme ting som ender opp med at jeg sårer meg selv, men tingene jeg gjorde for 5 år siden gjør fortsatt vondt vis jeg tenker på dem, hjertet mitt har fult av små rifter som aldri kommer til å gro. Men den største av dem vet jeg blir denne. I løpet av mitt 23 årige liv har jeg sagt Jeg elsker deg til to personer, etter at jeg traff deg er jeg usikker på om det skulle vært tre...

